Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips ungdom

Allen Zadoff:

Boy Nobody

Boy Nobody

De første to årene av Programmet var forberedende. To år for å forvandle meg fra gutt til noe annet. Menneskelig alkymi etter Programmets oppskrift. Til å begynne med kjempet jeg imot forvandlingen. Så lot jeg meg drive med. Min umiddelbare dødsimpuls forsvant raskt. Ingen vil egentlig dø. Det er naturstridig. I realiteten var jeg i en sjokktilstand. Mine foreldres død, Mikes svik, fangenskapet hos fremmede. Da sjokket la seg, ble dødsimpulsen erstattet av et mer naturlig instinkt. Overlevelsesinstinktet.

Da Boy Nobody var 12 år ble han brutalt revet bort fra foreldrene sine. Han ble dopet ned og bortført, og ble senere fortalt at foreldrene var døde. Bortføreren tar han med til Programmet, en plass der han får valget mellom å slutte seg til dem eller dø. Det ender med at han slutter seg til dem og starter opplæringen. Etter to år har han full kontroll. Han vet hvordan han skal oppføre seg i enhver situasjon. Han vet hvordan han skal tolke og analysere mennesker og omgivelser rundt seg. Livet hans følger et fast mønster: ny by, nytt navn, nytt mål. Han er den nye gutten på skolen. En som lett blir en god venn på svært kort tid. En som blir invitert hjem av venner og kommer nært inn på familien. En som klarer å drepe faren eller moren til den nye vennen, uten å bli sett eller mistenkt. Boy Nobody er en perfekt leiemorder. Da Boy Nobody er 16 år gammel blir han sendt på et nytt oppdrag for Programmet. Han skal bli venn med Sam, og drepe faren hennes som er borgermester i New York. Men oppdraget viser seg å ikke være like enkelt som tidligere. Boy Nobody må finne ut hvor lojaliteten hans ligger. Er Programmet like troverdig som han først tenkte, eller skal han følge sin egen magefølelse?

Del på facebook
Hilly Black & Cassandra Clare:

Jernprøven

Jernprøven

”De tomme bleke øynene hennes stirret på ham. Han holdt barnet enda tetter inntil seg og strakte seg frem for å ta Semiramis ut av hånden hennes. Og da han gjorde det, la han merke til noen underlige merker i isen ved kniven, som om hun hadde klort der idet hun døde. Men disse merkene så ut til å ha blitt tegnet med overlegg. Da han bøyde seg lenger ned, så han at det var ord – ord som kona hans hadde brukt sine siste krefter på å risse inn i isen før hun døde. Da han leste dem, føltes det som to harde knyttneveslag i magen.

DREP BARNET”

Callum Hunt er en irriterende 12 år gammel gutt som ikke har en mor eller noen venner, og han blir alltid valgt sist i gym fordi han har et ben som er mye kortere enn det andre. Men Callum har en hemmelighet, han er nemlig en magus. Faren hans har alltid skremt Callum med at magien er farlig, og har lært ham tre regler som Callum kan utenat: 1 Stol aldri på en magiker. 2 Gjør det aldri bra på en prøve som en magiker gir deg. 3 La aldri magikeren ta deg med til Magisteriet. Derfor må Callum gjøre alt for å ikke bestå Jernprøven. Men selv om han gjør alt for å stryke, mislykkes han i å mislykkes. Callum blir valgt som aspirant av den mektigste læreren på Magisteriet, og det vanlige livet til Callum blir historie. Magisteriet ligger langt inne i et fjell i ødemarken, og er både fantastisk og fryktinngytende. Callum oppdager at han liker seg på skolen etter hvert, og han blir særlig nysgjerrig når det kommer frem at faren ikke har vært ærlig med ham når det gjelder hva som skjedde med moren hans. Det viser seg at Jernprøven kun var starten, og at den største prøven fortsatt ligger foran ham.

 

Jernprøven er den første av fem bøker i Magisteriet-serien.

Del på facebook
C. J. Daugherty:

Bak murene

Bak murene

”A. Alt er ødelagt. Alle lyver. Du må få vite sannheten, men ingen vil fortelle deg den. Kom og snakk med meg: Jeg er på taket. IKKE FORTELL GABE hvor jeg er. J.”

Allie sliter med alt etter at broren hennes plutselig forsvant. Hun går fra å være en ung lovende til et problembarn. Hun havner i trøbbel hele tiden, hun hater skolen, gjør hærverk og blir arrestert flere ganger på et år. Til slutt blir det nok for foreldrene hennes, som egentlig ikke bryr seg om henne i det hele tatt. Hun blir sendt bort til Cimmera, en kostskole langt ute på landet. Og til sin store overraskelse trives hun der. Elevene og lærerne er litt rare, men ganske hyggelige. I tillegg er der noen kjekke gutter. Men Cimmera er ingen vanlig skole, og det viser seg at ikke alt er som det skal. Hva er det som lusker rundt i skogen om natten? Hvorfor skal man holde seg inne, for sin egen sikkerhetsskyld, etter klokken 11? Hva er det egentlig som foregår i det hemmelige nattakademiet? Og når alle lyver, hvem kan man egentlig stole på? Snart begynner skolen å føles som et veldig farlig sted.

Ordene ble avbrutt av et høylytt brak fra andre siden av hagen. De skvatt til. ”Hva i helvete var det?” spurte Allie og stirret inn i mørket. Først nå la hun merke til hvor sent det hadde blitt. ”Jeg vet ikke,” hvisket Jo. Hun kastet et blikk på klokken. ”Skitt! Den er snart elleve. Vi må komme oss tilbake.” Hun reiste seg og strakte ut hånden mot Allie, men så hørte de den samme lyden igjen. Og deretter fottrinn.”

Bak murene er en spennende og mørk ungdomsbok, den første i serien Night School. Selv om det kan virke slik i begynnelsen, er den uten overnaturlige innslag, noe som egentlig gjør boken enda mørkere. Her kommer vi i stedet i kontakt med aggressive mennesker, blendet av ekstrem rikdom og med et altoppslukende maktbehov. Bak murene er første bok i spenningsserien Night School.

Del på facebook
Ryan Graudin:

Byen bak murene

Byen bak murene

Det er tre regler man må følge for å overleve i Byen bak murene: Løp fort. Ikke stol på noen. Ha alltid med deg kniven. Akkurat nå avhenger livet mitt helt og fullt av den første regelen. Løp, løp, løp. Lungene brenner, glefser etter luft. Tårene svir i øynene. Sammenkrøllet papir, halvrøykte sigaretter. Et dødt dyr, så råttent at jeg ikke ser hva det har vært for noe. Et teppe av glasskår fra flasker knust av fulle menn. Alt farer forbi i bruddstykker.

Byen bak murene består av menneskehetens mørkeste ingredienser, et sted hvor til og med sollyset holder seg unna for å ikke bli tilgriset. Her gjelder ingen lover, og livet er brutalt. Hver dag dør barn av sult, sykdom og kniver. Og midt oppi det hele er Jin, Mei Yee og Dai. Jin prøver å holde seg under radaren, skjult for alle andre, samtidig som hun desperat leter etter søsteren sin Mei Yee. Hun har lett i to år, men fremdeles har det vært resultatløst. Søstrene ble skilt av deres far, som solgte Mei Yee til prostitusjon. Mei Yee sitter fanget i et bordell, og de eneste som slipper inn er de som betaler. Ethvert fluktforsøk blir straffet med døden. Og så er det Dai, en gutt som alltid har gjort ting galt, noen ganger ved uhell, noen ganger med vilje. Han prøver desperat å rette opp igjen sine feil, og i tillegg har han bare 18 dager igjen på å forlate Byen bak murene. Når Jin og Dai møtes, bryter Jin sin egen regel om å ikke stole på noen. Sammen jobber Jin og Dai mot klokken for å finne Mei Yee og for at alle tre skal komme seg ut. Men kanskje vil bare to av de komme seg ut. Kanskje må en av de ofre livet. Velkommen til Byen bak murene.

Byen bak murene er kanskje en av de mørkeste ungdomsbøkene jeg har lest. Handlingen og språket er fylt av våpen, død og prostitusjon, men også noen gode mennesker og litt kjærlighet, så boken passer nok best for litt eldre ungdom. Vi får lest historien fra alle tre hovedpersonene, og det kan derfor være litt forvirrende i starten. Men man blir raskt vandt til det, og boken er så spennende at når du først har begynt på den vil du nok lese til du er ferdig. 

Del på facebook
Siri Pettersen:

Odinsbarn

Odinsbarn

”Hirka så på mens flammene slukte det nærmeste hun hadde hatt et hjem. Piskende gule i nattemørket. Slik de hadde slukt far. Hun stod langt unna, men kjente flammene på innsiden. Som om hun brente seg selv. Ble borte fra verden. Og for Rime. Han ville tro hun var død. Ville han sørge? En time? En dag? Hirka knyttet neven rundt smykket. Den slitne ulvetanna med små merker ripet inn på begge sidene. Beviset på at hun en gang hadde vært ei vanlig jente.”

Hirka har alltid vært annerledes enn de andre i Ymslanda, fordi hun ikke har hale. Hele livet sitt har hun blitt fortalt at en ulv tok halen hennes når hun var en liten baby. Men når hun er femten vintre gammel får hun vite at hun er annerledes på en helt annen måte, hun er nemlig et odinsbarn – et halelaust råttenskap fra en annen verden. Dette får hun fortalt av faren sin, rett før han tar livet av seg. Og alt dette skjer den sommeren Hirka skal møte på Ritet for å vise sine evner i favning. Men siden Hirka er et odinsbarn har hun ikke Evna, og det går rett og slett ikke an for henne å favne. Når Rådet oppdager dette blir det en kamp på liv og død for Hirka. Har hun noen hun kan stole på, som vil hjelpe henne? Og er det i det hele tatt noen som tørr å være nær henne når hun har råta? Slik starter den utrolige reisen for Hirka.  

 ”Seeren bevare! Et odinsbarn. En datter av Embla.” Ravnebæreren klamret seg fast til staven. ”Råta! Råta i Ymslanda!”

Odinsbarn er første bok i triologien Ravneringene. Siden Odinsbarn er på over 600 sider hadde jeg ganske store forventninger til denne boken. Når en bok er så lang bør den inneholde gode beskrivelser av verdenen historien foregår i, vi bør bli godt kjent med karakterene, og i tillegg må der alltid være spenning som driver deg videre i boken. Og la meg bare si, Odinsbarn innfridde til de grader! Jeg vet ikke om jeg noen gang har lest en lignende bok. Alt er gjennomført helt ut til fingerspissene og noe driver deg hele tiden til neste side. Det er en salig blanding av fantasy, spenning, romantikk og litt tragedie, og det passer perfekt sammen. Siden alle tre bøkene nå har kommet ut kunne jeg starte på bok nummer 2 med en gang jeg var ferdig med Odinsbarn. Alle tre bøkene var så fantastisk bra at jeg leste de på en helg, og når det var over var det trist å komme tilbake til den virkelige verden. Anbefales på det sterkeste, denne triologien kommer jeg aldri til å glemme.

Del på facebook
Elisabeth Øvreberg:

Blodets galskap

Blodets galskap

Noen jentestemmer sildrer over han. Eskil prøver å holde fast i dem, dra seg ut av mørket ved å klamre seg fast til disse stemmene, men han får ikke puste. Det føles som halsen er pakket med stikkende ull. Er han død nå? Er dette de englene Konstantinus pratet om? Det høres ikke ut som djevler. Det suser i skallen og det piper i det høyre øret. Da kjenner han smertene i hodet, den flerrer gjennom panna og en intens smerte skyter opp fra høyrearmen. Hele kroppen brenner, han må være på vei ned til helvete.

Sagnomsuste Eskil har vært en kamptrell så lenge han kan huske. Han har blitt holdt fanget siden han var en liten gutt, og får bare komme fri fra lenkene de gangene han må sloss mot andre kamptreller. Men Eskil er ikke sagnomsust for ingenting, og han vinner alltid kampene som alle ender med døden til følge. Selv om Eskil er uslåelig, er det bare ved ren tilfeldighet at han klarer å havne i en situasjon som gjør at han klarer å forhandle frem sin frihet. Betingelsen Eskil må holde for å få leve som en fri mann, er å reise til øya Gaptul, og å aldri vende tilbake til fastlandet. Han forstår ikke hvordan dette kan være negativt for ham, så han går med på avtalen. Men på reisen til Gaptul får han høre mer og mer om den mystiske øya. Når han går i land merker han at menneskene som bor der er svært nervøse og redde, og de nevner flere ganger at Eskil må passe seg for Nattjegerne. Men Eskil er en stolt kamptrell, og han mener at han har ingenting å frykte. Uforsiktigheten hans får han svi hardt for da han reiser over fjellet for å komme frem til landsbyen han skal bo i. En snøstorm gjør at Eskil mister stien av syne, og han blir værfast på fjellet. Dårlig kledd med lite mat og vann er han til slutt døden nær, og det er da to Nattjegere kommer over ham. De har aldri sett et menneske som Eskil, et menneske med blå øyne og lyst hår, og de tror han er en halvgud. De to Nattjegerne sniker ham med seg til landsbyen, og slik havner Eskil i en situasjon han aldri vil klare å komme seg vekk fra. Nattjegerne som fant ham vil at Eskil skal befri landsbyen de bor i fra ondskapen som renner i blodet deres. Om han nekter å hjelpe Nattjegerne kommer de til å drepe ham, men om han forsøker å hjelpe de vet han at han vil dø i forsøket. En Nattjeger er en motstander Eskil aldri kan vinne over. 

Blodets Galskap er en spennende ungdomsbok som skiller seg klart fra andre ungdomsbøker jeg har lest ved at den er skrevet av en norsk forfatter. Boken skildrer en stivfrossen og stormfull verden som er lett å gjenkjenne fra vinteren i Norge. I tillegg er det forfriskende å lese en bok som ikke inneholder vampyrer og trollmenn, men som likevel inneholder en skummel skapning som ikke er for avansert til å forstille seg.

Del på facebook
Victoria Aveyard:

Rød dronning

Rød dronning

Den unge damen tar et steg framover, og til min store skrekk henvender hun seg til meg: ”Mare Rabben, du er blitt innkalt til Sommerly.” Gita legger den uskadde hånden rundt min, som om hun kan holde meg igjen. ”Hva?” greier jeg å stamme fram. ”Du er blitt innkalt til Sommerly,” gjentar hun og gjør en bevegelse mot døra. ”Vi eskorterer deg. Vær vennlig å etterkom.” En innkalling. En rød som blir innkalt til slottet. Aldri i hele mitt liv har jeg hørt om noe sånt.

Mare bor i en liten landsby kalt Staure, som bare har fattige innbyggere, og familien til Mare er intet unntak. Utsikten for livet til Mare ganske opplagt, i og med hun er en røding. Alle med rødt blod er og forblir fattige, dømt til et liv som går ut på å tjene de med sølvblod. For sølvingene har sterke krefter som stammer fra guder, og det går ikke an å beseire disse. Når Mare fyller 18 skal hun avtjene verneplikten i krigen, og sjansen for å komme tilbake i live er lik null. Derfor blir livet hennes snudd på hode når hun plutselig blir kastet inn som tjener på slottet, omgitt av sølvinger på hver kant, omgitt av de hun hater mest. Men ved en feiltakelse som nesten koster Mare livet, oppdages det at også hun har sterke krefter, til tross for at hennes blod er rødt. Og fordi dette kan forandre rødingenes syn på sølvinger, og svekke posisjonen deres som de sterkeste av alle mennesker, blir Mare tvunget til å spille rollen som en bortkommet sølvblodsprinsesse og forlovet til en av kongens sønner. Om hun ikke gjør dette vil det koste henne livet. Mares spørsmål blir da innlysende: skal hun skjule dette for hele verden, ved å late som hun er en sølving, slik at hun selv og familien hennes får leve? Eller skal hun utfordre sølvingene med sine krefter, slik verden kanskje kan bli et bedre sted? Om du tror svaret er innlysende må du tro om igjen, for i denne verdenen endrer spillet seg hele tiden, og alle kan forråde alle.  

Rød dronning av Victoria Aveyard er en så spennende page-turner at jeg leste hele boken på under 24 timer. Som de fleste ungdomsbøker nå til dags handler det om en dystopisk fremtidsverden der en gruppe mennesker blir undertrykt av andre, og med en sterk kvinnelig hovedperson som kanskje kan forandre verden. Men selv om det er en klisje, skiller Rød dronning seg ut fordi historien om Mare er solid forankret i de detaljerte beskrivelsene om hvordan verdenen er oppbygget. I forhold til for eksempel boken Divergent er Rød Dronning mye mer forståelig og legger et fantastisk grunnlag for bok nummer to. Jeg savner kanskje litt mer kjærlighet i historien, siden alle ungdomsbøker nå for tiden har et slags kjærlighetsdrama, men ut ifra glimtene av kjærlighet i Rød dronning har jeg store forhåpninger om at vi får mer av det i oppfølgeren. Rød dronning er en bok som du får lyst til å dykke inn i og aldri forlate, og jeg gleder meg utrolig mye til oppfølgeren!

Del på facebook
En overflod av Katheriner

”Jeg heter Colin Singleton”, sa han til guiden/butikkjenta. ”Lindsey Lee Wells,” svarte hun, rakte fram en liten hånd med slitt, rosa metallic neglelakk. Han hilste, og så snudde Lindsey seg mot Hassan. ”Hassan Harbish. Sunnimuslim. Ikke terrorist.”

”Lindsey Lee Wells. Metodist. Ikke Jeg heller.” Jenta smilte på nytt. Colin tenkte ikke på noe annet enn seg selv og K-19 og den biten han hadde mistet inni seg – men smilet hennes lot seg ikke fornekte. Det smilet kunne få slutt på kriger og helbrede kreft.

Colin Singleton synes alt han lærer er interessant, og leser opp til 10 timer hver dag for å lære seg nye ting. Han er det vi kaller et vidunderbarn. Men han har et problem; han har nettopp gått ut fra high school og er ikke noe barn lenger, dermed kan han heller ikke være et vidunderbarn. Han er heller ikke så smart at han kan kalles et geni, derfor er han bare midt i mellom to kategorier, og er egentlig ikke så spesiell. Han største ønske er å være noen, gjøre noe som betyr ett eller annet, og aller helst oppdage noe nytt. Han ønsker seg et Eureka-øyeblikk. I tillegg har Colin en ting for jenter som heter Katherine. Faktisk har han også nettopp blitt dumpet av kjæresten sin, som er den nittende Katherine han har vært sammen med. I kjølvannet av denne K-19 hendelsen drar Colin og hans bestekompis Hassan (som for øvrig også er Colins eneste venn) ut på en biltur for å få tankene til Colin over på noe annet. Siden de har sommerferie kunne de egentlig tatt en ganske lang biltur, men reisen stopper etter en natt når de kommer til et lite sted kalt Gutshot. Her møter de Lindsey og moren hennes, som bor i et gedigent rosa hus. Moren til Lindsey kjenner igjen Colin fra et vidunderbarn-program som gikk på TV for mange år siden, og hun tilbyr derfor Colin og Hassan sommerjobb hos henne. Her får de mange utfordringer og må gjøre ting de aldri har gjort før, som skaper ganske humoristiske situasjoner. I tillegg får Colin endelig et Eureka-øyeblikk, som har med alle ekskjærestene hans som heter Katherine å gjøre, og han fokuserer veldig på de matematiske problemene rundt dette teoremet.

Folk trodde at han var ute etter lidelse, at han likte å bli dumpet. Men sånn var det ikke. Han skjønte bare aldri at det var i ferd med å skje, og der han lå på den harde ujevne bakken mens Hassan trykket for bestemt på panna hans, fikk Colin Singletons avstand til brillene ham til å innse hva som var problemet: myopi. Han vær nærsynt. Framtiden lå foran ham, uunngåelig, men usynlig. ”Eureka” sa han stille.

En overflod av Katheriner er en veldig fin ungdomsbok. Karakterene i boken er veldig originale og fleiper ofte på sin egen bekostning, noe som er ganske morsomt. John Green fanger opp en del vanskelige situasjoner ungdommer ofte kommer opp i, og løyser dette med en god dose humor og selvironi. I tillegg får vi en del tanker om å ikke være så selvopptatt. Det er også forfriskende at det er satt fokus på vennskap mellom to kompiser som egentlig er helt ulik hverandre.

Del på facebook
Rick Yancey:

Den 5. bølgen

Den 5. bølgen

”Jeg er nødt til å se den andre hånden din” sa jeg. (…) ”Hvis jeg viser den til deg,” gispet han mens han vugget frem og tilbake over den blodige betongen, ”hvis jeg viser den til deg, vil du hjelpe meg da?” Med en grimase løftet han langsomt venstre hånd. Hånden var dekket av en skorpe med halvstørknet blod. Det så ut som han hadde på seg en mørkerød hanske. Det sparsomme lyset streifet den blodige hånden og glitret over noe lang og smalt og metallisk, og fingeren min trykket inn avtrekkeren, og geværet mitt slo hardt inn i skulderen min, og løpet steilet i hånden min mens jeg tømte magasinet, og et sted lang borte hørte jeg noen skrike, men det var ikke han som skrek, det var jeg som skrek – jeg og alle andre som var igjen. (…) Jeg gikk bort til ham før det siste lyset forsvant. Ikke for å se om han var død. Jeg visste at han var død. Jeg ville se hva han fortsatt holdt i den blodige hånden. Det var et krusifiks.

Da romvesena faktisk kom til jorden, var de ikke slik vi hadde forestilt oss. De kom ikke feiende ned fra himmelen i flyvende tallerkener og jevnet New York og Tokyo og London med jorden. De marsjerte ikke gjennom landskapet i digre maskiner og med strålekanoner som skøyt i ett kjør. Nei, da de faktisk kom til jorden var de mye mer intelligent enn vi noen gang kunne forestille oss. De infiltrerte menneskene, tok over kroppene våres, og det var ikke noen mulighet for å skille mellom menneske og romvesen. Cassie er redd hun er det eneste mennesket igjen i verden. Det forrige mennesket hun møtte drepte hun fordi hun trodde det var et romvesen. Men det er den eneste måten å overleve på, man kan ikke stole på noen fordi det du trodde var din fiende viser seg å være din venn idet din venn plutselig viser seg å være din verste fiende. Da er det bedre å være alene og på den sikre siden, for Cassie har gjort et løfte som hun skal gjøre alt for å holde, nemlig å finne lillebroren sin. Men da hun møter den mystiske Evan Walker forandrer alt seg, og han blir kanskje Cassies eneste håp om å holde seg i live lenge nok til å finne lillebroren. Men kan hun egentlig stole på ham? Går det egentlig an å vite helt sikkert at han er et menneske?

Den 5. bølgen er første bok i en spenningstriologi for ungdom der et ekstremt høyerestående vesen bruker sin overlegenhet i et forsøk på å overta jorden. Vi følger Cassie og de andre ungdommene gjennom en vanskelig reise der de ikke kan stole på noen andre enn seg selv. Historien er overraskende og veldig godt skrevet, og vi får aldri helt taket på hvem som er de gode og de onde, noe som gjør at dette er en veldig spennende og god bok. Slutten på boken er helt åpen, og jeg gleder meg til bok nr. 2!

Del på facebook
Laurie Halse Anderson:

Vinterjenter

Vinterjenter

Hun tørker et snøfnugg av kinnet mitt. ”Du er ikke død, men du er ikke i live heller. Du er en vinterjente, Lia-Lia, fanget mellom to verdener. Du er et spøkelse med et hjerte som slår. Snart krysser du grensen og er sammen med meg. Jeg har det supert. Jeg savner deg skikkelig.”

Lia er en vinterjente, fanget i en fyrstikkropp. Hun har alltid følt seg middelmådig, alltid bare midt på treet. Hun er ikke god til å være elev på skolen, til å være barn av skilte foreldre eller til å være ste-storesøster. Men å være tynn, det kan hun. Hun sverget en gang ved sitt eget liv at hun skulle bli den tynneste på skolen, til og med tynnere enn sin bestevenninne Cassie. Og det klarer hun. Men da Cassie plutselig dør, etter at hun og Lia ikke har hatt kontakt på veldig lenge, skjer det noe med Lia. Plutselig ser hun Cassie over alt, og hun prøver å dra Lia med seg til den andre siden. Den eneste utveien Lia vet om, for å beskytte seg mot sorgen, spøkelset til Cassie og alle andre problemer, er å bli enda tynnere. Tynn – tynnere – tynnest. Men Lia er så feit. Uansett om hun veier 46 kg. Uansett om hun veier 44 kg. Hun. Blir. Aldri. Tynn. Nok. Men kanskje blir hun usynlig.

38,5 er mulig. Jeg har vært der før, i faresonen(…). Men 38,5 får meg til å ønske meg 34. For å komme dit må jeg bryte opp knoklene med en sølvhammer og grave ut margen med en langskaftet skje.

Vinterjenter er en helt spesiell bok. Forfatter Laure Anderson har brukt språklige virkemidler som virkelig gir inntrykk: de egentlige tankene til Lia om at hun vil spise er overstrøket, men de syke tankene som sier ”må ikke spise” er i vanlig skrift. I tillegg står kaloriinnholdet i parentes bak alle matvarene Lia tenker på. Dette er med på å gi et unikt innblikk i hvordan en jente med spiseforstyrrelser tenker, og hvordan veien til å bli enda sykere er. Kanskje, men bare kanskje, klarer Lia å redde seg selv.

Del på facebook

Åpningstider

Mandag - torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av